Ta over farens gartneri

Han fikk spørsmålet om å ta over farens gartneri da han bare var 15 år.

Da var frøet sådd.

Møt Ole Martin fra Hageland Dømmesmoen

Hvorfor ble du gartner?

Jeg har jo alltid vokst opp og løpt mine barnsbein i gartneriet. Så husker jeg da pappa tok over her og spurte om jeg virkelig hadde lyst til å ta over. For en ung 15- åring var det spennende – wow, et stort gartneri, her er det muligheter!

Så valget tok jeg da jeg var 15, og tok utdannelse deretter. Da la vi opp et løp. Pappa var egentlig veldig generøs, for han lot meg ta over mens jeg var ung og dum. Jeg var bare 23 da jeg tok over og pappa stod bak meg og hjalp meg i alt. Det var veldig gøy å få en god start, så nå har jeg holdt på ganske lenge faktisk.

«For en ung 15- åring var det spennende – wow, et stort gartneri, her er det muligheter!»

Ole Martin

Det hele startet mye før Ole Marin sin tid, faktisk helt tilbake på 1930-tallet

Jørgen, min oldefar, kjøpte gården på 1930-tallet. Det var først da sønnen hans, Erik, flyttet hjem og tok over at det ble fart på gartneriproduksjonen. Han er kjent blant alle lokale her i området, og det går mange vandrehistorier om han. Etter Erik overtok datteren hans, Solveig, og drev det sammen med sin mann. Så var det pappa sin tur, og så er jeg etterkommer av pappa. Så jeg er 4. generasjon selv om streken ikke har gått rett ned den har gått litt sikksakk, så er jo jeg en del av Syvertsen-slekta.

Hvorfor passer du så godt til å være gartner?

Jeg syns det er veldig fint å være i det kreative! På fritiden liker jeg å synge, jeg synger i kor. Det at jeg er en kreativ type tenker jeg er et veldig gode når man skal drive en bedrift. Det er ikke alt som er rett fram og spesielt med alle variablene i et hagesenter og i en produksjonsbedrift. Hva gjør du når det er en kald vår eller om det fryser til? Det å kunne tilpasse seg, være kreativ og litt spontan kan være veldig lurt!

«Selv om han ikke er blant oss lengre så lever han litt videre i ting han sa og den filosofien han hadde.»

Har du fått noen råd av dine foreldre eller besteforeldre som du har tatt med deg videre?

Det å ha pappa som mentor i mange år har vært veldig godt og jeg hører jo fortsatt hans stemme i bakhodet i situasjoner. Og det kan være godt å ha, selv om han ikke er blant oss lengre så lever han litt videre i ting han sa og den filosofien han hadde.

En morsom sak er jo at da pappa var sjef så husker jeg han tok opp en konvolutt fra søppelkassa og skrev på den, og så tenkte jeg at det skal jeg aldri gjør når jeg blir sjef. Men, nå tar jeg meg i å gjøre det selv. Og det er jo ikke så dumt. Det sier jo litt om hvor like vi er og at vi er laget av det samme. Og måten en tenker på. Jeg ser jo jeg blir mer og mer lik min far. Forhåpentligvis på den gode måten!