I familien Andreassen bor det mye lidenskap, kreativitet og skapekraft. De ler mye, men feller også lett en tåre – oftest gledestårer!

Møt Arnt Erik fra Hageland Lillehammer

Med røtter tilbake til 1942

Bestefar startet i 1942, i april, midt under krigen. Han begynte å sette opp drivhus og produserte mat, salat agurk og tomat. Etter som årene gikk begynte han å produsere blomster for å pynte opp i alle Lillehammers hjem.

I 1978 tok min far over og fortsatte produksjonen, helt til vi kom til 1998, da klarte ikke far å få hjulene til å gå rundt lenger. Så da endte det opp med en styrt avvikling. Da var broren min og jeg i banken og spurte om vi kunne kjøpe hagesenterbiten og fortsette, vi trodde vi hadde muligheter til å drive god butikk. Og det fikk vi.

I dag har driften en helt annen klang

Nå bor vi på Lillehammer og driver hagesenteret her, jeg og våre tre barn Mads, Line og Erica. I tillegg driver vi tre andre hagesentre. Lang historie kort, så var det en fra Valdres som sa, nå har jeg lokale til deg, og så dro vi over dit, og opparbeida et fint hagesenter der. Det samme skjedde i Hadeland og på Gjøvik.

Så nå har vi Lillehammer, Valdres, Hadeland og Gjøvik. Valdres startet datteren min for rundt 10 år siden, Hadeland for 5 år siden og Gjøvik for 2 år siden. Her går det unna! Familien vokser også. Mine barn har gitt med 5 barnebarn og kjernefamilien har 4 hunder. Og jeg har verdens snilleste og tålmodigste kone.

«Nå kaller folk meg Gartneren. Jeg spilte ishockey og på drakta stod det Gartneren – #25, Gartneren.»

Arnt Erik

En bakerdrøm, ble gartnersønn!

Jeg ville egentlig bli baker når jeg skulle finne en levevei, men gartneryrket kom bare helt av seg selv. Du skal bli gartner du, sa far – og sånn ble det. Jeg starta å jobbe fra jeg var sikkert 12 år, alt fra å lage jordposer og så når jeg ble 18 år så startet jeg på Vea gartnerskole som er på Moelv, rett bak oss. Jeg var innom Gjennestad gartnerskole i Vestfold og litt over et halvt år i Holland og så var det hjem å jobbe for fullt. Nå kaller folk meg Gartneren. Jeg spilte ishockey og på drakta stod det Gartneren, nummer 25 – Gartneren.

Arnt Erik er en heldig mann, og jobber tett med hele familien!

Jeg har jobbet med både far og med bestefar, nå jobber jeg med mine tre barn. Det blir sånn at du finner din plass. Da jeg var ung ville jeg høre på høy musikk, faren min ville ikke det. Så enten forlot han rommet eller så måtte han høre på høy musikk. Men, det er stor plass, vi trenger ikke stå oppå hverandre.

I dag bor jeg rett overfor hagesenteret på Lillehammer, og jeg ser jo ned, ofte, veldig ofte. «Nå kom det en lastebil, og jeg ringer ned. Nå kommer det noen!» Jeg er liksom alltid med, de føler nok at jeg overvåker, når jeg sitter hjemme.

Jobben som gartner er hektisk, men Arnt Erik bruker ikke fritiden på å sitte stille!

Jeg er en person som ikke liker å sitte stille. Uansett. Jeg har gått trippel Birken i mange år, jeg har vært innom Harley, men nå nyter jeg fart og fremdrift i min veteranbil eller grombil med godlyd!

Litt fart og spenning må jeg fremdeles ha

Hva er det beste med gartnerlivet?

Det beste med gartnerlivet er at jeg får lov til å drive med det jeg elsker. Drive med blomster og planter, det må jo være det. Det å være gartner og å ha et hagesenter, vil si at du aldri har fri, du må alltid tenke på om det er sol eller regn, om du må tappe vann, eller fylle vann…

Hele tiden er det noe, så det går ganske mye rundt oppi hodet. Men, jeg er utrolig privilegert som har tre barn som vil drive med det generasjonene før meg har drevet med – som vil fortsette med det jeg elsker, som faren min og bestefaren min elsket!

«En tornefri rose. Det vil jeg være!»