Hun vokste opp med å prikle petunia når de andre barna var på påskeferie, stod bak kassa fra hun var 5 år og har en lidenskap for at folk skal få vakre hager.

Møt Line Mette fra Hageland Aurskog

Fra lite til stort.

Jeg er 2. generasjons gartner her på Finstabu. Mamma og pappa kom hit i 1978 og overtok et bittelite hagesenter. Før het vi Solheim gartneri og hagesenter, nå heter firmaet Solheim Hagesenter og utad er vi Hageland Aurskog, for gartneri er for meg når du driver produksjon.

Det gjorde mamma og pappa i alle år, men det slutta vi med i 2003 ca. Da byttet vi ut det siste produksjonsområdet med hagemøbler. Jeg kom inni bedriften i 2006 på heltid, selv om jeg egentlig har jobbet her bestandig. Jeg jobber sammen med halve slekta, både mannen min og søsteren min jobber her og jeg har jobba sammen med foreldrene mine.

«Jeg brenner for å hjelpe folk med å få overkommelige hager. Ikke de fancy, schmansy, som krever millioner, men de vanlige hagene til de vanlige menneskene, slik at alle får hageglede!»

Line Mette

Med en bakgrunn i landskapsarkitektur

Jeg er utdannet landskapsarkitekt og jeg brenner for å hjelpe folk med å få overkommelige hager. Ikke de fancy, schmansy, som krever millioner, men de vanlige hagene til de vanlige menneskene, slik at alle får hageglede! Det er min lidenskap her på hagesenteret.

«I barndommen var jeg alltid med. De sier man må være 16 eller 18 år for å stå i kassa, men jeg tror jeg stod i kassa og plukka blomster når jeg var 5, omtrent.»

Å overta foreldrenes bedrift

Jeg har aldri hatt noe press på meg om å ta over hagesenteret, det har nesten vært motsatt, at mamma og pappa har tenkt at barna ikke skal arve denne ekstreme livsstilen. Når jeg var ferdig landskapsarkitekt jobbet jeg på arkitektkontor i Oslo. Så kjente jeg at kombinasjonen med små barn, pendling og å sitte på kontor ikke passet meg.

Så da ga jeg mine foreldre et ultimatum. Enten får jeg bli med i bedriften og sette i gang og videreutvikle den nå, eller så blir jeg ikke med i det hele tatt. Og da hadde de vel ikke noe valg. Men, det var veldig gøy, fordi jeg fikk lov til å komme inn med ny ungdommelig iver og snu om på en del ting.

Å være gartner og drive hagesenter, det er en livsstil og ikke en jobb. Den er jo med deg 24-7.

En barndom med en litt annerledes påskeferie

I barndommen var jeg alltid med. De sier man må være 16 eller 18 år for å stå i kassa, men jeg tror jeg stod i kassa og plukka blomster når jeg var 5, omtrent. Så jeg har vel fått dyrke interessen ved at jeg alltid har fått lov til å slippe til. Og jeg var vel bare en 14 – 15 år da jeg drifta blomsterbutikkene. Så jeg har vel alltid fått lov til å prøve meg da, og fått ganske mye ansvar. Kanskje både på godt og vondt, fordi det har jo vært til tider krevende også.

I påskeferien priklet vi petunia, mens de andre reiste på fjellet, og jeg reiser fortsatt ikke på påskeferie, for det har jeg ingen tradisjon for.

Hvis du skulle vært en blomst, hvilken ville du vært?

«Jeg ville vært en hardfør blomst. Som gjør litt ut av seg. En sterk, tøff og hardfør blomst.»